Fremme!

Fremme i Malawi! Ganske snart har jeg dannet meg et bilde av det lille jeg har sett: varmt, vakkert, vennlig og velmenende!

Vi har fått oss en bil gjennom prosjektet og Erik, som sist søndag sa han aldri skulle kjøre bil i Afrika, har nå gjort det og dessuten på venstre siden. Drivstoffmangel og høye priser gjør det litt vanskelig med biltransport men det er nesten den eneste muligheten. Ellers kommer en ikke frem her.  Men bilden av Afrika stemmer ikke; det er frodig, grønt og ikke så voldsomt med folk som jeg tenkt meg. Mange går rundt og selger ting langs veiene men det er ikke et mylder av folk.

Mandagen fikk vi hentet vår forsinkede bagasje. Vi har forstått systemet med å kjøpe telefontid og er på internet – så vi har noen, for oss, viktige ting i gang.

Så har jeg hatt 2 dager på føden, en overraskende ren og stor avdeling. 10 rom, vi har vært 2- 3 jordmødrer og en haug med «clinical officers», studenter og leger av forskjellige rang på vakt dagtid. Kvinneklinikken ble etablert i 2010 etter at forrige presidentens kone døde i gynekologisk cancer. Nå venter folket på at det opprettes en hjerteavdeling siden presidenten nettopp døde i hjerteinfarkt. Kvinneklinikken er et «paying and referral hospital», de som kan betaler, mange blir henvist fra lokale sykehus da de ikke kan ivareta kvinnene der. Det betyr at det blir mye patologi her, mange sectio og mange syke kvinner. Så min andre dag fikk jeg være med på 2 keisersnitt.  Men kvinneklinikken som har antenatal, -føde, gynekologi og barsel/ettervård er den fineste og nyeste på hele sykehuset.

Annies lodge, i Area 10 hvor vi bor, er en liten oase. En stor hage med blomster, sitron – Pomelo og banantrær. Julian og Erik kaster frisbee og har gym ute hver dag. Vi har en liten sitteplass hvor vi kan sitte ute og spise. Dessverre har jeg nå fått Montezumas hevn eller noe annen hemskhet i magen, så med denne takten blir jeg ikke feit i Malawi.