Solfri dag i Lilongwe

Ja, det er ikke alle dager som er like fine i Malawi. Det har vært strålende sol i stort sett hver dag. I dag kjørte jeg en meget tung tur hjem fra flyplassen, med regntunge skyer over meg. Følte det var noen som gråt med meg. Erik og Julian for hjem til Tromsø i dag. Jeg vet det var planen men det hjelper ikke, jeg savner de allerede. Jeg er dypt takknemlig min mann som har vært med på dette, mitt, eventyr i 3 måneder. For en kjærlighetserklæring. Jeg elsker dere, mine gutter.

Det blir fint å få fylle dagene med jobb. De to siste har jeg vært på Bwaila; 10 nye barn på meg! Blandt annet tvillinger, begge med rompen først! Hjemme er det stort sett altid legene som tar emot seteleie, så det var utrolig spennende og lærerikt. I går tog jeg blandt annet emot en førstegangs-fødende som fikk en stor jenta på 4 kg og derpå en kvinne som fikk sitt 8 (!) barn. Stolt kan jeg konstatere at en liten Malawisk jente skal hete Helena!
I morgen venter Ethel Mutharika maternity wing, det er stadig underbemannet og få pasienter. Så dagene er lange der. Men jeg har et møte med en familie hvor moren døde sist helg og etterlot seg et litet pikebarn. Jeg skal treffe bestemoren sammen med en frivillig forening, Joyful Motherhood, for å se om det er noe jeg kan gjøre for denne familien. Jeg føler veldi på det da jeg var med på keisersnittet på denne kvinne som var bevisstløs pga meningit = hjernhinnebetennelse, hun våknet aldri. For kvinnene i Malawi er det mange dager som ikke er lykkelige.