I helgen var jeg på jobb på Ethel Mutharika, det har blitt mer å gjøre og vi får flere henvisninger fra de andre sykehusen så ting fungerer bedre. Det medfører såklart flere og sykere pasienter.
En vanlig komplikasjon her er pre-eklampsi eller svangerskaps/ havandeskapsforgiftning. Preeklampsi oppstår i svangerskapet og går over etter fødselen. Diagnosen forutsetter at både hypertensjon og proteinuri er til stede. Ødem er vanlig, men er ikke nødvendig for å stille diagnosen. Preeklampsi kan utvikles tidlig i svangerskapet og er da ofte ledsaget av redusert fostervekst. Sykdomsforløpet er vanskelig å forutsi og tilstanden kan forverre seg raskt. Hos noen pasienter oppstår komplikasjoner med lever-, nyre-, eller hjerneskade. Årsaken er ukjent men i kombinasjon med andre teorier tror man det er en placentasvikt.
I Norge og Sverige klarer vi som regel å spore og behandle disse kvinnene i svangerskapsomsorgen / MVC/.
Hvis pre-eklampsien forblir ubehandlet risikerer kvinnen å få eklampsi, kramper. Noe som er veldig vanlig her.
Jeg har frem til nå behandlet masse kvinner som har krampet, de blir ofte forløste med keisersnitt og når de våkner til døgnet etter er de som regel veldig syke og trette.
I helgen har jeg sett 3 kvinner krampe. Det er voldsomt.
Den ene kvinnen hadde jeg faktisk hatt hand om på Bwaila, hun ble sendt til EMMW hvor hun fikk behandling. Hun ble stabil, lagt inn på antenatal hvor de har for mye å gjøre så hennes blodtrykk ble tatt men ikke rapportert videre. På søndagen kom hennes guardian til oss på føden og sa: "she is very weak". Siden jeg hadde hjelpt den eneste sykepleiern på ante/postnatal tidligere gikk jeg dit. Wow; BT 180/120, om jeg ikke hadde sett et krampanfall kunde jeg fort se at det var ikke langt unna. Fikk henne til oss, ga de første medisinene. Så kom min svenska kollega som er gynekolog for å se om det var noe spesiellt på føden. Det var det. Kvinnen krampet. Vi fikk henne passelig stabil og gikk på sectio, et litet guttebarn på 1,4 kg ble straks ført til Nursery og mor og barn er i dag i fin form. Så fortsatte dagen med masse å gjøre.
Jeg hade en vanlig fødsel ved kl 16.30. Så kommer neste; man ser at hun har krampet, blod i hele munnen, svullen og ser riktigt dårlig ut. Hun er kjempeforvirret, prøver å stå opp i sengen, er ikke kontaktbar men sterk som en bjørn. Med vold får vi satt in nål, kateter mm. Kvinnen står på alle 4 i sengen, røkker ut alt hun får fatt på - det blir enormt med søl.
Tenk dere en stor afrikansk kvinne, høygravid som prøver å stå opp i en vaklevoren seng med 2 hvite (ikke veldig store) damer som prøver å få henne å ligge ned. Hun ble ikke mindre forvirret. Vi var 5 stykken som måtte holde henne fast når hun fikk kramper på operasjonsbordet.
Men enda et litet barn denne gang en jenta på 1,5 kg kom til verden og mor og barn er relativt stabile i dag.
Så ble det pizza på hele gjengen ved kl 20. Siden var den dagen over for min del.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar