"No water, no oil"

Idag har Sissel, Sigrun, Bjørg og jeg opplevd store saker ute i den store verden. Vi skulle til Dedza. Siden det på nytt er bensinmangel og jeg ikke har full tank kjørte vi først til Bjørg som med stødig hånd tog oss videre, hun hadde nemmelig full tank. Vi hadde en flott dag på markedet i Nkhoma, så masse fin keramikk i Dedza og pengebøkene gikk etterhvert mer og mer tomme.

Foto: S.Kongslien

Et par mil før Nkhoma gikk flere ting tom...
Plutselig lukta det brent og blinka røde lamper. Bilen døde midt på veien.
Bjørg organiserte redningsaksjon fra Nkhoma. Under tiden følte vi oss litt som lørdagskveldens TV attraksjon, uten TV.



1,5 time senere kom reddningen, ambulansen.

Foto:S.Kongslien

  Det første de 3 mennen i den konstaterte var; "no water, no oil".
I regi av Malawis og Nkhomas egen NAF har jeg åkt ambulanse i Malawi.
Vel hjemme kan vi bare si at så mange nysgjerrige, glade og velvillige folk får en lete lenge etter.

 Sissel og Sigrun mener det var mer spennende enn safarien i Zambia.
For the record så har vi sjekka oljen i bilen min...alt på stell men jeg har stadig ikke nok bensin......

Gaver fra nord

Mine kjære venner Sissel og Sigrun er kommen hele veien hit, til det nydelige landet.... De hadde koffertene fulle av flotte gaver; hvit ost, sjokolade, kaviar, hvitt arbeidstøy mm. Den største gaven er dog at de er her! 

Rosa lue til søt jenta.

Ikke minst hadde de med gaver til Malawi; blodtrykksapparater - tusen takk til Den norske jordmorforening, Tromsø lokallag.






Sugekatetrer og masker til barn - Varmt takk til Nyfødt Intensiv, UNN Tromsø for flotte gaver.
Det betyr så mye for kvinnene og for oss som arbeider her.  Det er deilig å ha utstyr når en trenger det og det redder liv.


Det er og ting for de små; masse flotte luer, sokker og tepper. Varmt takk til alle strikkeglade og flinke damer hjemme i Tromsø, Storsteinnes og Balsfjord som har stått på. For noen flotte ting! Jeg følte meg som jultomten på jobb i dag.

Lykkelig mor med liten nyfødt jenta iført varm lue.

Stolt bestemor

Suturtråd og medisiner fra KK UNN Tromsø  stort takk- det er veldig deilig å få sy med ordentlig tråd og personalet er helt i 100 da de ser at det finnes annet en tau. Xylocainspray er et fantastisk hjelpemiddel vi ser som en selvfølge i Tromsø, det finnes ikke her.
Blå penner var enda en gave - det finnes faktisk ikke nok med penner og papir her!

Nkhoma fjellet med gode venner.

Takknemlighet

Mødredødeligheten er høy i Malawi tall fra 2010 viser at 460 kvinner av 100.000 levendefødte dør. 58/ 1000 levendefødte spebarn dør. Med tanke på at det ikke er et land i krig eller konflikt er det dypt tragisk at en stor faktor er for lite personell på jobb. Fattigdom, dårlig helse og dårlig helsetilbud samt et til nå (?)dårligt styrt land preger dem. 

De sliter med å få helsepersonell å bli, de sliter med dårlige lønninger og nå i det siste får de ikke utbetalt sin overtidsbetaling.  En erfaren jordmor kan tjene 50.000 Kw/ mnd ( 1000 Kw = 25 Nok). Det er dyrt å leve i Malawi, bensin koster nå ca. 12 Nok /l. Mat er dyrt med tanke på lave lønninger. Devaluering kommer ikke folket til gode det er kun expat/ hvite og rike som har glede av den. 

Jeg har tilbrakt 2 netter på Bwaila Maternity hospital denne uka. Vi har vært 5 jordmødrer på! 5 på et sykehus som er kjent for å være et av sørlige Afrikas mest travle / busy sykehus. Ikke et av Malawis, uten i hele sørlige Afrika! Den første natten var ganske stille, da føddes 28 barn. Men på 5 er det ganske mange. Noen fødte alene, du hører på skrikene at kvinnen er alene, jeg kan stå opptatt og bare høre at nå kommer det et barn uten at noen er der for kvinnen. Når vi da kommer spurtende og barnet ligger der og skriker føler jeg både glede, avmakt og takknemlighet. Kvinnen ser på meg, og viser med all tydelighet at hun er glad noen av oss kom. Så takker de og velsigner oss. 

Mange hjemme sier det må være fint å gjøre en forskjell/ skillnad, at det jeg gjør er viktig. Men det går dager uten at jeg tenker på det. Så i blant kommer jeg på, at i dag har jeg vært med og reddet et liv. I dag har jeg hørt et lite barns hjerte slå litt for langsomt. Her finnes ikke larmknapper og til alle tider parat operasjonskapasitet.  Da må vi prøve å agere, prøve å se om det er mulig å hjelpe denne lille ut litt kvikt.  Med 10 rom, 20 pasienter og 5 på jobb er det ikke mulig å spore alle som trenger å komme ut. Men personalet gjør virkelig det de kan! De jobber hardt, de går ofte inn og lytter på hjertelyden. Her finnes ikke nok med CTG maskiner, uansett er det ikke noen papirer i dem. Her kan vi ikke kople damene til en maskin og lese av på vaktrommet. I natt var det over 40 fødsler, alt innberegnet. 1 barn hadde dødt i mors liv, resten levde. Noen trengte litt pustehjelp og en måtte til barnintensiven. Det synes jeg det står respekt av!

 

Jeg skriver hjem til min familie om det som skjer, de får dele både det fine og det som er trist. Min sønn på 6 år er en del opptatt av liv og død. Jeg deler det meste med dem, så skriver de tilbake. Min mann får ta støyten med å forklare det vanskelige. Jeg mistet et barn på Ethel og en kvinnes død gikk hardt inn på meg. Jeg har fått lov å dele litt av min sønns tanker fra hans svarbrev til meg (tilnærmet ordrett som det ble sagt skriver hans far).:

 

Kjære mamma!

Hva er det som har skjedd som er fryktelig, med de små bebiser og hvorfor døde de? Og hva med mammaene? Barna trenger jo mammaer.

 Kram fra pappa og Julian

Kjære mamma!

 Jeg elsker deg så mycket. Oskar har vært på besøk i dag. Det var fint at du reddet mange små, vi lover at vi aldri skal glemme deg mer. Når jeg sover, drømmer jeg at vi kan dra til Oslo og andre lander. Jeg håper du har det bra, at Tone har det bra hjemme i Bergen, og alle barn har det bra, og drikker ofte, det er viktig for barn som skal vokse – du vil vel ikke at de skal krympe, vil du vel? Barna kan ofte trenge hjelp av deg som jordmor, det er bra at du hjelper de i Malawi. Du må passe på barna.

 Puss fra pappa og kram fra Julian :-)

Håper min kloke gutt holder fast i sine tanker om livet, barnen og om det som er viktig.Lurer litt på når det var de glemte meg bort??? Men fint det ikke skal skje i gjen :) 

Jeg bøyer meg i støvet, tar hatten av for alle de som jobber i dette hver dag, hver natt, uke etter uke.  Er dypt takknemlig jeg får ta del av dette livet og virkelig fått se hvor bra vi har det i vår del av verden.  

Fødsler, Fortkjøring, Fjell og Friskis

Denne uka har vært minst sagt omtumlende. Mandag kveld døde en av mine kvinner. Jeg var med henne på keisersnitt 27/8, en fin og stor gutt. Noen dager etterpå kom hun tilbake til avdelingen med blødning. Vi fikk kontrol på det men siden hun av religiøse årsaker nektet blodtransfusjon ville legene ikke operere henne. Derfor fortsatte hun å bløde, noen timer senere var jeg hos henne når hun døde.
Litt utpå natten fikk vi inn en kvinne som vært lenge i fødsel, fått flere fistelganger og et dødt barn i magen.
Natt til fredag var jeg på Bwaila, vi var 5 på jobb! Med tanke på at vi hade 25 fødsler er jeg søkkimponert over at alt gikk bra og vi følte det var en bra natt! 9 barn på meg! Det er så artig å jobber der med flotte folk og god "spirit"!

Blå blomster på trær

Fredag kjørte jeg til Nkhoma, masse trafikk i byen. Lange køer og mye triksing. Når jeg vel kom ut ur byen var det så dejlig å bare kjøre, lytte på musikk, kose meg. Til politiet stoppet meg!

Den er snabbare enn man kan tro!

"You exceed the speed limit here madame". Fartsbot!

1784 moh

Kom meg litt mer stillsomt til Nkhoma, en koselig kveld sammen med Bjørg og Frøydis, god vin og masse prat. Lørdag morgen møtte vi opp ved Mission hospital. 12 sprekinger på fjelltur. En dejlig dag

Vel hjemme i kveld følte jeg meg i så god form at jeg jobbet masse med programmet til Friskis&Svettis. Det føles veldig fjernt men om ikke så lenge er jeg hjemme og da forventes det vel innsatser på andre områder. Vaktene flirer/skratter av meg når de går sine runder og jeg er på gulvet med en eller annen styrkeøvelse. De lurer vel på om jeg er vel bevart. Hvorfor velge å trene når man kan slappe av med vakter som passer på?

Jeg tenner et lys til minne om Sherifa og alle kvinner som dessverre dør fordi noen har myndighet å velge, velge å gjøre ingenting.

Foto: Julian