Takknemlighet

Mødredødeligheten er høy i Malawi tall fra 2010 viser at 460 kvinner av 100.000 levendefødte dør. 58/ 1000 levendefødte spebarn dør. Med tanke på at det ikke er et land i krig eller konflikt er det dypt tragisk at en stor faktor er for lite personell på jobb. Fattigdom, dårlig helse og dårlig helsetilbud samt et til nå (?)dårligt styrt land preger dem. 

De sliter med å få helsepersonell å bli, de sliter med dårlige lønninger og nå i det siste får de ikke utbetalt sin overtidsbetaling.  En erfaren jordmor kan tjene 50.000 Kw/ mnd ( 1000 Kw = 25 Nok). Det er dyrt å leve i Malawi, bensin koster nå ca. 12 Nok /l. Mat er dyrt med tanke på lave lønninger. Devaluering kommer ikke folket til gode det er kun expat/ hvite og rike som har glede av den. 

Jeg har tilbrakt 2 netter på Bwaila Maternity hospital denne uka. Vi har vært 5 jordmødrer på! 5 på et sykehus som er kjent for å være et av sørlige Afrikas mest travle / busy sykehus. Ikke et av Malawis, uten i hele sørlige Afrika! Den første natten var ganske stille, da føddes 28 barn. Men på 5 er det ganske mange. Noen fødte alene, du hører på skrikene at kvinnen er alene, jeg kan stå opptatt og bare høre at nå kommer det et barn uten at noen er der for kvinnen. Når vi da kommer spurtende og barnet ligger der og skriker føler jeg både glede, avmakt og takknemlighet. Kvinnen ser på meg, og viser med all tydelighet at hun er glad noen av oss kom. Så takker de og velsigner oss. 

Mange hjemme sier det må være fint å gjøre en forskjell/ skillnad, at det jeg gjør er viktig. Men det går dager uten at jeg tenker på det. Så i blant kommer jeg på, at i dag har jeg vært med og reddet et liv. I dag har jeg hørt et lite barns hjerte slå litt for langsomt. Her finnes ikke larmknapper og til alle tider parat operasjonskapasitet.  Da må vi prøve å agere, prøve å se om det er mulig å hjelpe denne lille ut litt kvikt.  Med 10 rom, 20 pasienter og 5 på jobb er det ikke mulig å spore alle som trenger å komme ut. Men personalet gjør virkelig det de kan! De jobber hardt, de går ofte inn og lytter på hjertelyden. Her finnes ikke nok med CTG maskiner, uansett er det ikke noen papirer i dem. Her kan vi ikke kople damene til en maskin og lese av på vaktrommet. I natt var det over 40 fødsler, alt innberegnet. 1 barn hadde dødt i mors liv, resten levde. Noen trengte litt pustehjelp og en måtte til barnintensiven. Det synes jeg det står respekt av!

 

Jeg skriver hjem til min familie om det som skjer, de får dele både det fine og det som er trist. Min sønn på 6 år er en del opptatt av liv og død. Jeg deler det meste med dem, så skriver de tilbake. Min mann får ta støyten med å forklare det vanskelige. Jeg mistet et barn på Ethel og en kvinnes død gikk hardt inn på meg. Jeg har fått lov å dele litt av min sønns tanker fra hans svarbrev til meg (tilnærmet ordrett som det ble sagt skriver hans far).:

 

Kjære mamma!

Hva er det som har skjedd som er fryktelig, med de små bebiser og hvorfor døde de? Og hva med mammaene? Barna trenger jo mammaer.

 Kram fra pappa og Julian

Kjære mamma!

 Jeg elsker deg så mycket. Oskar har vært på besøk i dag. Det var fint at du reddet mange små, vi lover at vi aldri skal glemme deg mer. Når jeg sover, drømmer jeg at vi kan dra til Oslo og andre lander. Jeg håper du har det bra, at Tone har det bra hjemme i Bergen, og alle barn har det bra, og drikker ofte, det er viktig for barn som skal vokse – du vil vel ikke at de skal krympe, vil du vel? Barna kan ofte trenge hjelp av deg som jordmor, det er bra at du hjelper de i Malawi. Du må passe på barna.

 Puss fra pappa og kram fra Julian :-)

Håper min kloke gutt holder fast i sine tanker om livet, barnen og om det som er viktig.Lurer litt på når det var de glemte meg bort??? Men fint det ikke skal skje i gjen :) 

Jeg bøyer meg i støvet, tar hatten av for alle de som jobber i dette hver dag, hver natt, uke etter uke.  Er dypt takknemlig jeg får ta del av dette livet og virkelig fått se hvor bra vi har det i vår del av verden.