Nurses and Midwives council of Malawi

Etter en liten, men dog så nervpirrende, intervju hos the Iron Lady hvor jeg måtte svare på blandt annet hva en av sykepleiene het, fikk jeg denne tekst:
This is to introduce You to Helena Roos H., a registrered nurse and midwife who will be working at KCH for 6 months. Her particulars have been scrutinized by the Nurses and Midwives Council of Malawi and are satisfactory. She has also gone through a two week orientation.
Dette betyr at jeg får begynne å arbeide! Men de skal ha at de er nøye.
Vi har idag spist lunsj på Four Season og kjøpt oss Bilharzia medisin, siden vi var i Laken i helgen, da må man ta medisin exakt på dagen 6 uker etterpå. Ellers klekkes de små eggene, i oss (?), vil ikke vite mer om det.

Dagene går....

 

Dagene går, men ikke på jobb... jeg venter stadig på å få alle papirer i orden fra the Council of nurses and midwives. Det er ikke en god følelse å vite at personalet på EMMW streiker mot overtid og dårlig betaling og her går jeg...
Men vi fikk en flott tur i helgen. Vi kjørte til Senga Bay ved Lake Malawi og deretter til Liwonde nasjonalpark. På veien er det flere folk og sykler enn det er biler. Landskapet er så flott, variert, grønnt, frodig og meget vakkert. Flere landsbyer, små hus med stråtak, masse folk som er ute å arbeider på felten, henter vann, selger tomater, driver kveg. Det var en tur rik på opplevelser. Så fikk vi sett masse dyr på safari. Mvuu Camp i Liwonde var meget flott, tog meg en morgendusj med utsikt over Impalaer og antiloper, sovnet til lydene av flodhestene i vannet rett nedenfor lodgen. Ja livet i Malawi, byr på mangen opplevelser.

Understaffed

Her er så lite bemanning! Idag måtte de stenge den ene postnatal / barsel BB/ å flytte dem til en annen avdeling - den for betalende. 2 av 3 matrons, overjordmor, var i drift på føden. Jeg var på min siste opplæringsvakt på barnintensiven. Når legene så meg der var de opprørt at jeg ikke var på jobb, der hvor jeg trengtes. Sant - men jeg har liten lyst å arbeide uten arbeidstillatelse. Hade ikke vært OK å få en jordmor fra Malawi som kommer å sier hun skal jobbe på føden i Tromsø uten å vite hun kunde sine saker. Det er helt ok at de følger boken her. Men det er da noen flere som må til, siden de stenger en hel avdeling. De håper vel ikke jeg kan redde det hele? Jeg skal gjøre det jeg kan, men de trenger sårt egen personal, som blir, som får den lønn de har krav på, den ekstrabetaling de har krav på nå de jobber 3:e dobbelpasset på rad. Hvordan skal man forandre dette?
Men jeg fikk med meg masse spennende på nursery. Flere premature, et par med alvorlige missdannelser, en liten på 1300 gr som døde, og en liten som låg på C-pap men var så slapp og blek at jeg var sikker på hun skulle dø hele dagen. Den ene med missdannelse bak i hodet, viste seg å ha encephalocele, hjernen vokser ut i skallen. Modern kunne velge å ta ham med hjem, han kan ikke opereres. Så får de se hvor lenge han klarer seg. Sterke bilder og sanninger fra Malawi. For en personal som orker å stå i dette dag ut og dag inn.Men jeg så og flotte kvinner som bar sine barn som kengurer. Det kalles kangaroo metoden, de bærer dem tett til brystet, mater dem og pleier dem nært og kjærligt til de veier 1500 gr, da kan de skrives ut til hjemmet og følges opp enten av distriktsykehus eller av en gruppe som kaller seg for Joy of Motherhood, de gjør en kjempejobb for å hjelpe disse mødrene.

En dag på barsel/BB

Min "orientation" nærmer seg slutten, i dag har jeg vært på tilsvarende barsel/ BB for de ikke betalende pasientene. Det er de som er blitt henvist / remitterade/ til KCH. Så de er meget syke, anemiske / blodfattige/ har kramper etter fødsel, infeksjoner ja rett og slett masser av  barnsengsfeber. En av kvinnene, 20 år, otrolig pen, har mistet/ förlorat/ 2 barn pga infeksjon under svangerskapet. Hun har nå fått fjernet/ opererat bort/ livmodern pga komplikasjoner i siste fødsel. I dag ligger hun med åpent sår på magen, fullt av puss/ var/ og har høy feber. Når da legen ordinerer at vi skal klargjøre henne for ny operasjon setter den effektive Helena i gang, med alt. MEN hun skal ikke opereres før tidligst i morgen! 40 graders feber, infeksjon i åpent sår  på et sykehus i Malawi....når jeg på ettermiddagen spørr om hun ikke skal ha antibiotika intravenøst mener sykepleien at det pleier/bruker de ikke å gjøre - this is a non-paying ward...
Det skal ju og sies at det er spennende at i går ble Iron lady på "The Council of Nurses and Midwives" = SOS/  SHDIR/ sur på meg fordi jeg har vært på sykehuset uten å ha dokumentasjonen i orden. Idag får jeg drive hele barsel alene! Fortsatt uten å ha papirer i orden....men det vet ju ikke hun. Sykepleiern hade vært på dag, natt og nå på dag så hun var litt trett....og hun var den eneste som kom i dag.

Svangerskapsomsorg/ MVC på EMMW

I dag har jeg sett svangerskaps/antenatal care på et meget effektivt vis: 50 damer satt i venterommet, de fikk undervisning av en jordmor om tegn på fødsel, hvordan og når de skal dra til sykehuset osv. Deretter stod de alle i kø for å veie seg, det fikk jeg ordne og skrive opp i boken de har med seg. Så var det ny kø for å måle blodtrykket, dokumentasjonen stod jeg for:) deretter var det en og en inn for å palpere magen, måle hvor stor eller liten (!) den var, og lytte på hjertelyden. Då var det og litt tid for spørsmål og for de som var på sin 4:e kontroll( =en siste sjekk) at de kjenner til de viktigste tegnen på at noe er galt og hvor de skal søke hjelp. Svært effektiv formiddag. Hvis man trengte legen ropte man ut i gangen, ba damen sitte ned og vente så fikk de møte legen etterhvert. Det er ikke mye tid til å diskutere uro for fødsel, angst eller andre ting som kunne vært aktuellt. Det var en del diskusjon med de damer som ikke tog sin ART = HIV medisin, ellers var det liten plass for debatt.

Så er jeg litt nærmere arbeidstillatelse. I dag har jeg endelig fått mine orientationspaper, så jeg kan dokumentere hva jeg har gjort på føden i snart 2 uker. Nå har jeg 2 dager på antenatal og postnatal samt nursery kvar. Men jeg må innrømme at etter 3 dager med Chichewa rundt meg er jeg sliten. Det føles meget ekskluderende ikke å forstå. Det er ikke et språk jeg lærer å lese/pugge selv. Må finne flere enn vaskedamene og en liten bok til språkhjelp.

EMMW

Dagene går fort. Det er lange arbeidsdager på Ethel Mathurika hospital. På de 10 fødestuer vi har er vi 3 jordmødrer og flere leger som kommer og går. Vi fordeler oppgaver og de damer som er innlagt. Nå nærmer jeg meg slutten av min orientation på føden. Har vært med på 3 keisersnitt og 3 vaginale fødsler. Så det er ikke den mengdetrening jeg forestillt meg, men det kommer vel. Idag var det kun jeg som møtte opp 07.30 så hvis jeg blir alene blir det vel nok jobb på meg:) Alle er hjelpsomme og meget vennlige, så navnet the warm heart of Africa stemmer.
Vi har i dag fått flytte fra lodgen og bor nå i Area 3 sammen med Tone og Frida fra Bergen. Det er dejlig å komme i hus og kunne lage mat, vi har t.o.m svømmebasseng ( med vann!!!) så Julian er i hundre.
Kveldskos med nybakte kanelsnurrer. Imorgen venter 17 mai feiring med ambassaden - spennende!

Fremme!

Fremme i Malawi! Ganske snart har jeg dannet meg et bilde av det lille jeg har sett: varmt, vakkert, vennlig og velmenende!

Vi har fått oss en bil gjennom prosjektet og Erik, som sist søndag sa han aldri skulle kjøre bil i Afrika, har nå gjort det og dessuten på venstre siden. Drivstoffmangel og høye priser gjør det litt vanskelig med biltransport men det er nesten den eneste muligheten. Ellers kommer en ikke frem her.  Men bilden av Afrika stemmer ikke; det er frodig, grønt og ikke så voldsomt med folk som jeg tenkt meg. Mange går rundt og selger ting langs veiene men det er ikke et mylder av folk.

Mandagen fikk vi hentet vår forsinkede bagasje. Vi har forstått systemet med å kjøpe telefontid og er på internet – så vi har noen, for oss, viktige ting i gang.

Så har jeg hatt 2 dager på føden, en overraskende ren og stor avdeling. 10 rom, vi har vært 2- 3 jordmødrer og en haug med «clinical officers», studenter og leger av forskjellige rang på vakt dagtid. Kvinneklinikken ble etablert i 2010 etter at forrige presidentens kone døde i gynekologisk cancer. Nå venter folket på at det opprettes en hjerteavdeling siden presidenten nettopp døde i hjerteinfarkt. Kvinneklinikken er et «paying and referral hospital», de som kan betaler, mange blir henvist fra lokale sykehus da de ikke kan ivareta kvinnene der. Det betyr at det blir mye patologi her, mange sectio og mange syke kvinner. Så min andre dag fikk jeg være med på 2 keisersnitt.  Men kvinneklinikken som har antenatal, -føde, gynekologi og barsel/ettervård er den fineste og nyeste på hele sykehuset.

Annies lodge, i Area 10 hvor vi bor, er en liten oase. En stor hage med blomster, sitron – Pomelo og banantrær. Julian og Erik kaster frisbee og har gym ute hver dag. Vi har en liten sitteplass hvor vi kan sitte ute og spise. Dessverre har jeg nå fått Montezumas hevn eller noe annen hemskhet i magen, så med denne takten blir jeg ikke feit i Malawi.

Så er allt pakket og klart, 3 stykk bagasje, med alt en måtte trenge for 6 måneder. Men noen kloke sa: det finnes vaskepulver i Afrika og...nå ser vi solen bak fjellene, en fin kveld å si ha det til Tromsø. Gleder meg til å møte alt det nye.