Besøk

Så er en hel delgation fra Norge her i Lilongwe, min sjef Gunnel fra Tromsø og flere fra prosjektgruppen i Bergen. Gunnel bor hos oss så det var rena julafton når hun kom med sjokolade, kaviar, ost, god pølse, bøker, klær og nye Donald blad til Julian. Vi har vært i flere møter på Ethel Mutharika og på Bwaila.  For min del endte det opp med at jeg skal være 3 dager i uka på Bwaila og 2 på Ethel i hvert fall til patienttallet øker på Ethel Mutharika. Ledere og matrons er enige i at jeg kan ikke sitte av tiden der. Det som er trist er at de er understaffed og er nødt å stenge avdelinger, så jeg trengs, men de har så få fødsler. Grunnen til det er uviss men det er politikk, samfunn og lokal tradisjon i en salig soppa med lite personal, lite utstyr og lite medisiner. Men det er samme problem på Bwaila bortsett fra pasientmengden. Og strengt tatt, egoistiskt nok er jeg ikke kommen til Malawi for å kjempe en politisk kamp, jeg er her for å hjelpe kvinner, inte være et redskap i en politikk jeg ikke overskuer. Det er såklart vanskelig å vite at jeg til tider svikter mine kollegaer ved Ethel men det føles så svært å sitte timesvis der når det er flere kvinner som føder alene på Bwaila, og jeg har lyst å jobbe!