For et døgn: først var jeg på Bwaila, Eddy fra Tidskriftet for den norske Jordmorforeningen var med for å lage en reportasje. Etter han var gått gikk jeg forbi intaget / admission room/ der ligger en ung jenta, ser på meg sier: "please nurse", når jeg kommer inn ser jeg toppen på barnets hode, på med hansker, roper på Rachel så fikk vi en fin fødsel. En av mange den dagen. Jenta var 16 år, fødte sitt første barn som hun aldri gjort noe annet! Vi fikk og inn et barn som var født på en annen klinikk, han hade alvorlig syrebrist og personalet hade prøvd å gjennopplive ham i mer enn 45 min- modern var henvist inn for blødning. Så når vi strevde med å få henne stabil, låg den lille gutten og dro sine siste åndedrett på asfyksibordet. Men med tanke på hvor lenge han hadde vært ventilert så er det ikke noen grunn å tro at han kunde klart seg her. Den kvinnen var og 16 år og mistet sitt første barn uten å få se ham i livet.
Så videre til Likuni! Midt i natten våknet vi av at det knakket på dørren! Ikke helt vanlig i et hus med murer og elektrisk gjerde. Det var vakten som kunde fortelle at kona til gartnern hadde fått rier. Tone og jeg kom oss i klærna, ut i bilen, med den lille jordmorveska min med. For ca 10 km ut i mørkeste natta. Kom frem til Likuni Mission Hospital, hvor vi knota oss frem i mørkret. Vi spanderte Privat wing:) Tone og mannen kjørte for å hente hennes guardian så jeg ble kvar, fikk meg en prat med midwifen der og så litt hvordan det ser ut i distriktet. Vi kjørte hjem ved 02. Litt etter 05 fødte hun en flott jenta som skal oppkalles etter Tone.
Så var det fredag morgen og jeg befann meg på Ethel Mutharika og fikk en superfin fødsel med en førstagångsføderska. For et døgn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar