Hjemme

Hverdagen i Tromsø begynner sakte å senke seg over meg i takt med mørkertiden. Det var fint å komme hjem, være med familien, treffe venner og kolleager. Radiointervju og reportasje i avisen fikk meg å føle meg litt som kjendis.

Det er litt rart å begynne på jobb, etter 11 år tenker jeg at jeg burte være vant men den første natten ble jeg overrasket over hvor mye vi har av alt. Det var et mirakel jeg ikke ga en kvinne en injeksjon med opptrekkskanyle ( den er grov), i Malawi hadde vi kun en størrelse kanyler så det var aldri aktuelt å måtte huske hvilken en skal ha for intramuskulær inj.
Jeg måtte og spørre noen kollegaer om noen ting var engangs eller flergangsting....de så lenge på meg..."hiv det i søppla Helena."
Men det er fint å være tilbake i et land hvor kvinnen selv får velge om hun vil være i badekaret, vil bruke lystgass, om hun vil ligge på siden eller stå å føde. Det er fint å ha laken i sengen (men det er en del rot med det da), flott med papir å tørke hendene på, såpe og antibakteriell sprit overalt.
Jeg håper jeg blir å huske dette ikke er en selvfølge, at jeg blir å huske frustrasjon og sorg over det som ikke går så bra, at jeg blir å huske hvor enormt heldige vi er i vår del av verden.  Jeg håper det ikke blir en selvfølge en dag.

For familien får min Malawi vistelse noen konsekvenser; jeg har hardt og brutalt avskaffet 24 kalendergaver. Min sons kommentar; åhh mamma det er for at du har vært så lenge i Afrika.
Jeg har vært mot den kommersialiseringen av jul og fråtsande i "idiotgaver" lenge. Nå er det stopp. Det blir 4 adventsgaver så får vi satse på kreative løsninger som "lage pepperkakehus", pakke julegaver til de som trenger det, i mitt fall til "mine" asylsøkende familier, fare på julemarked og kose oss sammen som familie.

Jeg har lovet min mann ikke å mase om å reise tilbake, det er meget vanskelig. Men jeg prøver å holde tett til over nyåret.
Siden jeg ikke har så mye spennende som skjer her hjemme, i hvert fall ikke av intresse for andre er det på tide å takke for meg. Bloggen har vært min dagbok, den har betytt mye for meg og jeg er stolt over den.

For å følge videre øden og eventyr i Malawi kan dere se bloggen til min etterfølger Sigrid; lukkdegopp.wordpress.com/