Snipp, snapp , snut så är sagan slut.

Mitt opphold i Malawi nærmer seg slutten. Og det har ikke vært mye til saga underveis, det er den harde virkelighet en møter her. Dag etter dag, natt, helg - hardt arbeidende kvinner sliter, barn fødes, noen overlever andre dør. Noen med en gang, andre etter en stund. Vi har ingen knapper, ingen larm, inget papir å skrive på, eller å tørke hendene på. Det finnes ikke såpe, det finnes ikke gel, det finnes ikke altid vakum som virker. Det finnes alltfor lite personell, de jobber dobbelvakter og trippelvakter.
Noen ganger oppdager jeg at jeg er alene på jobb, andre dager er vi mange.

Men som i alle sagaer finnes det lykke; det fødes friske barn, takknemlige og lykkelige guardians som  roper "thank You Jesus", stolte fedre som tar i hand, takker og velsigner oss. Lykke at det finnes blod til den kvinne som trengte det, lykke at det finnes en lege tilstede da man trenger det, lykke at kvinnen kom inn i tide så enda et friskt barn ble født. 205 levende barn ble det. Jeg har tatt emot flere døde og, både de som nylig dødt og de som dødt tidligere i mors liv. Masse keisersnitt, 7 vakuum som jeg selv lagt, 5 egne setefødsler, 8 par tvillinger i forskjellige størrelser. Under 6 måneder har jeg møtt masse Malawiske kvinner, flere indiske, 1 fra Kongo, 1 pakistansk, 1 fra Russland og en fra Kina.

Jeg har også møtt masse glede og skratt. Gladere og vennligere mennesker får du lete lenge etter.
Jeg har fått ta del av et felleskap av jordmødrer og kvinner som bryr seg, engasjerer seg og brenner for dette.

Takket vare besøk fra venner og familie har jeg kjent på hvor viktig familien er - jeg er dypt takknemlig at jeg har familie i Norge, Schweiz, Danmark og Sverige som følger og støtter meg.

 I dag føler jeg at jeg har familie i Malawi og. De gaver og de fine ord jeg fikk med meg idag, på min siste dag på Ethel skal jeg pleie. Å føle seg velkommen, verdifull og uppskattet er en gave som mine malawiske kolleager har gitt meg.

For min del ender denne sagan godt, dette har vært et eventyr, et drømmejobb for meg. Et tøfft og hardt drømmejobb med en del tårer og sinne men mest glede og en opplevelse av å være nyttig, "useful".
Zikomo kvambiri til Malawis kvinner som tatt emot meg med sitt "warm heart of Africa", som akseptert at jeg ikke kan snakke med dem, som tatt emot meg med åpent sinn og takknemlighet.

Thanks to all my lovely friends and collegues at Ethel and Bwaila - keep up the good work!


Varmt takk til alle hjemme som støttet meg.
Mitt største takk til Erik og Julian, finner ikke ord som kan vise hvor mye dette har betytt for meg.