Extended families

I Malawi , som i mange Afrikanske land er det vanlig at man i familier passer på hverandre, litt mer utvidet enn vi i Norden er vant til. Mange av mine kollegaer har brorsbarn eller søskenbarn, kusiner eller andre familiemedlemmer boende hos seg. Noen fordi en syster har dødt og man tar hand om barnet, andre fordi de bor i byen når de studerer.  Familien er meget viktig her.  Når kvinnen føder eller noen blir syk er det familien som passer på, en blir guardian og er med på sykehuset, ordner med mat, klær og stell.
Når jeg på søndagen var i brullyp var det en selvfølge at jeg satt ved familiens bord, som hedersgjest, "You are the family, Helena". Etter festen ble jeg invitert med hjem på kveldsmat, det mest naturlige for disse flotte vennene.
Flere ganger i uka får jeg sms fra venner, hvor de skriver; "Wish You a beautiful day"," good morning luv" - og de mener oppriktig at de tenker på meg. 
Jeg tror ikke jeg har møtt sån vennlighet andre steder, mer enn i Tromsø....
Jeg er selv adoptivmor, min mann og jeg har ikke biologisk familie i Tromsø, men vi er så heldige at vi har flere venner som trår til og er familie. Sigrun er tante og når hun var her fikk hun mail fra min mann: "kommer du hjem snart?" Han trengte barnepass og gutten elsker å være hos tante Sigrun.


Våre kjære naboer og venner er bestemor og bestefar.
Idag har min kjære Michèle fra Schweiz kommit hit, hun er min andre mamma. Når jeg i min ungdom var au pair  ble jeg kjent med henne og vi har den dag i dag et nært forhold. Nå har hun kommit helt hit for å se hvordan det går med "ma grande fille". Jeg er kjempestolt å få være en del av hennes familie.
Jeg har min egen familie i Sverige og Eriks i Danmark og jeg føler jeg hører til overallt.

Det er fint å ha familie, uansett hvor den kommer fra eller hvor mye eller lite blodsband man har. Jeg er glad at jeg får være en del av så mange familier som alle gir meg og lærer meg noe nytt hele tiden. Alle gir meg kjærlighet og det er jeg dypt takknemlig for.